Hva er det som skjer med meg?.

   Som ivrig sportsfisker i mange år har jeg drevet å fisket med tanke på å imitere innsekter. Fra de minste mygg og døgnfluer i ferskvann på jakt etter ørret og røye og det som måtte fatte interesse for mine "kreasjoner" til store tubefluer etter laksen i elva.

illustrasjonsfoto.

   Og etter sjøørret og sjørøye i sjøen med rekeimitasjoner. Tunet og finpussa på fluer og kasteteknikk. Lest fiskehistorier og samla oppskrifter i hopetall. For å ende opp med de tre- fire mønstrene som jeg bare må fiske med. De som gir "fiskegaranti" som jeg solgte noen titalls fluer med for noen år siden.

   Ikke det at dette ikke virker fremdeles. Men med en nakke og skuldre som ikke vil sammarbeide med mine interesser ble det bare umulig å holde på med fluefiske i år.  Håper at en planlagt operasjon i November vil endre på min tillstand slik at jeg igjen klarer å svinge fluestanga.
  

 illustrasjonsfoto.

   Har vært en rar sommer sån sett.  Gått litt etter sjøørret og røye med sluk-stanga. Noen fisker har det blitt, men ikke det store. Favorittplassene og favorittslukene har berga steikfisk.

   Vi (les jeg) har i mange år hatt som sommerens mål å komme oss til Kåfjord i Alta for å ligge en uke og fiske etter laks, sjøørret og sjørøye i sjøen der.  "Det beste i livet er gratis". Men ikke i år. Ett sammenfall av hendelser gjorde sitt til at det bare ikke ble slik.
 
   Fiske i Målselva (kortsonen) har også vært en årlig tradisjon for mitt vedkommende. (Med vekslende resultat må bemerkes) Men ikke i år. Dvs. jeg var der sammen med min nest yngste sønn som hadde døgn der 16.6 (ettermiddag/kveld) som guide og "ekspert" uten at det hjalp han noe. Hadde døgn sjøl på åpninga, men ikke i kortsona. Ble ikke fisk. Elva var stor. (Unnskyldning nr 14...hehe). Og så ble det en tur sammen med nest eldste sønnen min til Divielva (sone 7) i august. Heller ikke der ble det annet en en stor harr.

   Seien som vi har fiska på tidligere her inne, men som ikke har vært  å få på flere år, kom ikke i år heller. Fjorden som ga oss opplevelser og mat tidligere var tilsynelatende tom for fisk. Bare hyse og lyr å få. Skulle sommeren bli ett eneste stort fiskemareritt for min del?

   Så får jeg KVEITA!!!  Denne "gudefisken" som det er knyttet mange myter og mye mystikk rundt. Som jeg ikke siden guttedagene i Lyngen, sammen med nabojenta hvis far hadde båt, hadde hontakt med. Dette endte med senebrudd og mistenksomt blikk fra naboen. Kveite du liksom... Men jeg vet at det var kveita, av den store sorten, for jeg batt juksa fast i båten og rodde det jeg var kar om. Det fossa om baugen på to og en halvroms-spissa hannes Torstein. Men alikavell skjedde det. DEN VAR STOR!!!

16.3 og 23.3 kg

   Sommeren har forandra meg som sportsfisker i sjøen. Fra å hive fluer og sluker etter sei og ørret til å bruke kveitevad og jiggtrolling med svære jigger etter kveita.
Er det bare en forbigående innteresse? (Som så mye annet.)
Eller er det en mere permanent forandring?
Er det alderen?
Båt har jeg hatt i mange år. Og brukt de flittig om sommrene. Men no har jeg en liten sjark. Med overbygg og båtovn. Mulighet for å varme meg på kalde dager. Søke ly for regn og vind mens man "raser" avgårde i 10 km/t mellom fiskeplassene. Er det grunnen til forandringen?
Eller er det helsa og det faktum at jeg ikke klarer å kaste med fluestang nå?  At jiggtrolling er lettere.

Ikke vet jeg. Men trolig en salig blanding av alle disse faktorene. Og godt er det. For dette er artig.

Måtte det bare fortsette å gi meg opplevelser i fremtiden......:D