Man kan fortsatt spare penger....

I dag kom Owner-krokene fra Malaysia. Bestilte de 21 sept. via Ebay, Seagoriver Tackle Malaysia Altså 9 dager fra Malaysia!! (her har postverket noe å lære).  I Norge koster feks. OWNER S-OWNER TREBLE ST-66TN-4X MUSCLE POINT, str. 3/0 kr 119,- + frakt fra Skitt fiske. Og mener at jeg betalte kr 160,- hos Andresens Vaaben i tromsø for OWNER S-OWNER TREBLE ST-76TN-5X MUSCLE POINT str.3/0.

   Dette kom på kr 272.85,- inkl.frakt fra Malaysia. No skal det "moddes" jigger. Håper bare på å komme meg utpå etter fisk snart. Gode forhold for tiden.

Steike for ei kveite!!! Sakset fra Avisa Nordland

Reinhard Wuhrmann (62) fra Tyskland fikk sitt livs fangst da han var på fiskeferie med selskapet Senja Havfiske AS på Senja i august.

Ifølge Dailymail.co.uk kjempet han i tre timer før han fikk i land kjempekveita på 245 kilo og 2,5 meter. Det er ny verdensrekord for kveite tatt med stang.

Den forrige verdensrekorden for kveite tatt på stang skal være på 219 kilo.

Stangen knakk i to

Wuhrman fikk hjelp av to medfiskere til å få kveita i land.

- Det var en helt utrolig opplevelse og vi er veldig stolte. Reinhard var veldig sliten etterpå, men samtidig ruset på opplevelsen av å ha tatt ny verdensrekord, sier fiskeskipper Ulrich Alstetter (53) til Daily Mail.

Kapteinen forteller videre til den engelske avisen at etter å ha kjempet mot kveita i èn og en halv time knakk fiskestangen til Wuhrman i to av belastningen.

- Fordi jeg er høyere enn han grep jeg det som var igjen av stangen og hjalp til, forteller han.

Delte kveita

Etter enda èn times kamp fikk de til slutt kveita ombord i båten.

Ifølge avisen tok de tre fiskerne med seg om lag ti kilo kveite hver. Resten ga de til den lokale befolkningen. http://www.an.no/nyheter/article5755702.ece

Man trenger ikke kjøpe dyrt....

   Etter å ha sett meg lei på priser på braid-snøre ( Fireline eller lignende) i Norge, og spesielt lokale forhandlere, satte jeg meg ned for å leite via Ebay etter braid til mitt stadig utvidede fiske. Måtte ha noe som fungerte bedre en 0.60 mono. Hadde følelsen av å fiske med gummistrikk på 30 m og 450 gr jig. Og under jig-trolling gjorde motstanden i vannet til at jiggen ble veldig langt bak båten og som igjen førte til problemer med bunn-napp til stadighet. Kom over en selger fra Kina, fishingshopworld, som selger braid i bulk. Bestilte og betalte uten problem. Det tok 13 dager !!!!! så var snøret her. Fra Kina. Og han selger mye med "Free P&P" (gratis frakt og ekspedisjon) Og prisen: £16.50 eller pris i Norske kroner på kr 154,-  :D

500m, 6 strands, 70LB, 0,44mm

   Tilsvarende pris i Norge er ca 400-500 (Eks: PowerPro Hi-Vis Yellow 455m / 0,41mm (kr 399,- + frakt)

  Så det kan lønne seg å leite litt utenfor Norge og Ebay er ikke noe dårlig tips når det gjelder å leite :D

Hva er det som skjer med meg?.

   Som ivrig sportsfisker i mange år har jeg drevet å fisket med tanke på å imitere innsekter. Fra de minste mygg og døgnfluer i ferskvann på jakt etter ørret og røye og det som måtte fatte interesse for mine "kreasjoner" til store tubefluer etter laksen i elva.

illustrasjonsfoto.

   Og etter sjøørret og sjørøye i sjøen med rekeimitasjoner. Tunet og finpussa på fluer og kasteteknikk. Lest fiskehistorier og samla oppskrifter i hopetall. For å ende opp med de tre- fire mønstrene som jeg bare må fiske med. De som gir "fiskegaranti" som jeg solgte noen titalls fluer med for noen år siden.

   Ikke det at dette ikke virker fremdeles. Men med en nakke og skuldre som ikke vil sammarbeide med mine interesser ble det bare umulig å holde på med fluefiske i år.  Håper at en planlagt operasjon i November vil endre på min tillstand slik at jeg igjen klarer å svinge fluestanga.
  

 illustrasjonsfoto.

   Har vært en rar sommer sån sett.  Gått litt etter sjøørret og røye med sluk-stanga. Noen fisker har det blitt, men ikke det store. Favorittplassene og favorittslukene har berga steikfisk.

   Vi (les jeg) har i mange år hatt som sommerens mål å komme oss til Kåfjord i Alta for å ligge en uke og fiske etter laks, sjøørret og sjørøye i sjøen der.  "Det beste i livet er gratis". Men ikke i år. Ett sammenfall av hendelser gjorde sitt til at det bare ikke ble slik.
 
   Fiske i Målselva (kortsonen) har også vært en årlig tradisjon for mitt vedkommende. (Med vekslende resultat må bemerkes) Men ikke i år. Dvs. jeg var der sammen med min nest yngste sønn som hadde døgn der 16.6 (ettermiddag/kveld) som guide og "ekspert" uten at det hjalp han noe. Hadde døgn sjøl på åpninga, men ikke i kortsona. Ble ikke fisk. Elva var stor. (Unnskyldning nr 14...hehe). Og så ble det en tur sammen med nest eldste sønnen min til Divielva (sone 7) i august. Heller ikke der ble det annet en en stor harr.

   Seien som vi har fiska på tidligere her inne, men som ikke har vært  å få på flere år, kom ikke i år heller. Fjorden som ga oss opplevelser og mat tidligere var tilsynelatende tom for fisk. Bare hyse og lyr å få. Skulle sommeren bli ett eneste stort fiskemareritt for min del?

   Så får jeg KVEITA!!!  Denne "gudefisken" som det er knyttet mange myter og mye mystikk rundt. Som jeg ikke siden guttedagene i Lyngen, sammen med nabojenta hvis far hadde båt, hadde hontakt med. Dette endte med senebrudd og mistenksomt blikk fra naboen. Kveite du liksom... Men jeg vet at det var kveita, av den store sorten, for jeg batt juksa fast i båten og rodde det jeg var kar om. Det fossa om baugen på to og en halvroms-spissa hannes Torstein. Men alikavell skjedde det. DEN VAR STOR!!!

16.3 og 23.3 kg

   Sommeren har forandra meg som sportsfisker i sjøen. Fra å hive fluer og sluker etter sei og ørret til å bruke kveitevad og jiggtrolling med svære jigger etter kveita.
Er det bare en forbigående innteresse? (Som så mye annet.)
Eller er det en mere permanent forandring?
Er det alderen?
Båt har jeg hatt i mange år. Og brukt de flittig om sommrene. Men no har jeg en liten sjark. Med overbygg og båtovn. Mulighet for å varme meg på kalde dager. Søke ly for regn og vind mens man "raser" avgårde i 10 km/t mellom fiskeplassene. Er det grunnen til forandringen?
Eller er det helsa og det faktum at jeg ikke klarer å kaste med fluestang nå?  At jiggtrolling er lettere.

Ikke vet jeg. Men trolig en salig blanding av alle disse faktorene. Og godt er det. For dette er artig.

Måtte det bare fortsette å gi meg opplevelser i fremtiden......:D



Billig "stasj" i Tromsø i dag.

   Var en tur innom Sport1, Pyramiden, i Tromsø i kveld. På utkikk etter billige shad's og jighoder. Har sett at de har hatt tidligere. Men ikke sjekka prisen før i dag. Og ble positivt oversaket. Shad's til kr 10.- og Giant Jighead til kr 50.- er ikke dyrt. Kjøpte 4 av hver farve i størrelse 23cm. Og 2 jigheads (200gr og 300g)

   Disse monterer jeg på jighodene slik: Kapper av ved "gjellene" og trer inn på de to pinnene som stikker ut av jighodene.

   Krokoppsettet kan gjøres på mange måter. Sikkert like mange som det finnes fiskere :D. Disse jighodene har løkker for både rygg- og buk-montering. Jeg vil bruke trebel-kroker Owner ST-76 TN - 5X Muscle Point str. 3/0 på disse. Og for å minske faren for bunnapp og skit på krokene under fisket monterer jeg bare på ryggen av shaden.

Man kan også bruke ett oppsett med 2 trebel-kroker på mono snøre 0.80- 1.50 mm. Da helst med crimps-hylse i endene. (knuteløs) Men dette er en unødvendig løsning på denne shad'n. Fungerer bedre på større shadkropper. Bare å prøve seg frem.

Savage Gear Cutbait Herring

Utklipp fra Skitt Fiske sin side:

Disse store softbaitene er designet primært for store saltvannsfisker, feks kveite og stortorsken. Savage Gear har tatt utgangspunkt i silden fra Atlanterhavet, den viktigste byttefisken for saltvanns-rovfisken. Softbaitsene har blitt designet i samarbeid med noen av Skandinavias mest erfarne havfiske-guider for å utvikle overlegen bevegelse i vannet, perfeksjonert med tilpassede japanske smidde kroker med ekstrem god kroke-egenskaper og styrke. Den unike "under huden" maleteknikken bidrar til å gjøre hver enkelt softbait utrolig naturtro. De utvalgte fargene er basert på fargene som er valgt ut av de mest suksessrike havfiskeguidene i nordisk farvann. Cutbait Herring, en unik storfisk softbait!

Cutbait Herring Green Glow

- Tilpassede japanske smidde carbon "bigfish" kroker

- "Under huden" maleteknikk

- Ekte silde-bevegelse og profil

- 2pk. kvalitetskropper

- Ekte bevegelse under "drop and retrieve"

- Finnes i to varianter på størrelse og vekt: 20cm./270gr.

                                                                     25cm./460gr.

Fargekart Cutbait Herring

I tillegg finnes Mamarosa som fåes fra Sverige no:

 

Beskrives som et "must" for reiser til Norge.....

 

Har 3 versjoner av disse jiggene i farvene Mackrel, Real Herring og Green Glow. Vekt 460 gr. Lengde 25 cm. Venter på Mamarosa og Redfish.

Har ikke gitt meg kveite enda, men har hatt kontakt med "tung" fisk og fått flere store torsker på de. 

Denne filmen skal jeg ha når den kommer.

                                                            The Halibut Queen Trailer

Ja så ble jeg blogger jeg også.

   Har sett på blogging som noe "sossete" frem til for en stund siden. Men har lyst å prøve meg litt frem med denne bloggen. Jeg har 0 erfaring med dette og vil forhåpentilgvis bli bedre etter hvert.
   Denne bloggen skal i hovedsak dreie seg om det som jeg bedriver fritiden med, nemlig fiske. Har fått meg en liten sjark/snekke som jeg tøffer rundt på storfjorden med.

   Jeg  trives godt ombord i "lille Blå" som vi muntert kaller den for. Skifta motor i den i vår. Den som sto i var defekt. Fulgte med en 83-mod SABB 10 hk. ensylindret dieselmotor. Den fineste motorlyden du kan tenke deg. Ikke den store farta, men hvem har det travelt på en speilblank fjord. Ikke jeg i alle fall.

   Etter som sommeren 2011 kom med en god del nordavind i starten, og jeg var uvant med båten, ble det ikke så mange og lange turer i begynnelsen. Båten lå på Skibotn og jeg bedrev for det meste vedlikehold og satte meg inn i motorens mysterier via instruksjonsboka som fulgte med. Båten var full av verktøy og deler en god stund. Men etter hvert så kom det fiskeutstyr. Vanlig tradisjonelt utstyr, jukse, båtstang, dorg og slikt.

   Første turen ble en nervepirrende opplevelse. Hadde med meg Hans Emil, min nest eldste sønn.

   Siden da har det blitt mange turer. Ferdighetene økte og etter hvert ble det flere som turde bli med :D Hadde besøk av barnebarn som elsket å være på sjøen. Vi fisket med stang etter sei og torsk. Størrelsen var ikke noe å skryte av, men etter å ha tenkt meg om litt så benyttet jeg den minste fisken til agn på kveitelina. Kveita lot vente på seg men steinbiten var en hyppig gjest på lina. Fikk mange store steinbiter og det er en yppelig matfisk.

  Interessen for å få opp kveita økte da jeg på en tur med stang på land klarte det som jeg aldri hadde fått til tidligere, nemlig å få ei kveite fra land. Har fiska i alle år, men det hadde aldri skjedd meg tidligere.

                                                    Ikke av de største, men kveite er det.

  Kom over en blogger fra Tromsø som har drevet med kveite-fiske i flere år. Han skriver om hva han benytter, hva som fungerer, hvordan han fisker, oppsett av utstyr osv. Ble etter hvert mange timer med lesing. Og så var det igang. Nå skulle kveita på land. Nesten "koste hva det koster vil". 
   Nå er det ikke så mye "stasj"  å få tak i her jeg bor. Tromsø blir nærmeste sted hvor det finnes butikker for slike som oss. Fikk tak i Savage Gear jigger. Ikke dårlige jigger men hadde fått anbefalt Royber-jigger. Finnes ikke i norge. Men jeg har da data.... og internett....hehe.  I Tyskland finnes en produsent med nettbutikk som selger Royber-jigger som er gode etter kveite. Og i USA finnes masse bra.

   Hadde ikke gitt opp kveitevad-fisket heller. Og en søndag formiddag skjedde det som skulle få meg til for alvor å bli hekta. To for meg store kveiter hadde tatt på hver sin krok ved siden av hverandre på kveitevaden. Måtte gni meg to ganger i øynene da synet dukket opp fra dypet.

    Den ene veide 16,3 kg og den andre veide 23,3 kg. Tålmodigheten skulle betale seg til slutt. Har ikke tall på hvor mange ganger jeg har hatt ute kveitevaden i sommer. Men til slutt satt de altså der. 
                                         

                                        

   Etter å ha mottatt Royber-jiggene fra Tyskland har det blitt mange timer med jigging etter kveite på forskjellige plasser i fjorden. Og kveite er det blitt. Riktignok ikke de store.....enda. Men tålmodighet lønner seg når man fisker etter "Dronninga i dypet".

                                          Denne bar jeg rett til han som gav meg båten sin.

                                                                     
   Håper høsten skal gi meg flere kveiter. Og at det skal bli en god sommer i 2012. Har hittil fått 6 stk hvorav 1 er satt tilbake. Men har også sett kveite som har fulgt med opp uten å "ta i", og kveite som har vært helt i overflaten og tatt fisk. Så jeg vet at det finnes flere her inne. Å for ikke å snakke om lenger ut i Lyngen.
 
   " Det er ikke artig å fiske etter kveite, men du verden så artig når du får ei "